Barokken

Barokken er perioden som kom etter høyrenessansen. Det blir antatt startet i Italia i 1550-1700, men var i Norden i tidsrommet 1650 – 1750. I mesteparten av Europa var barokken på 1600-tallet og starten av 1700-tallet. Barokken var veldig opptatt av antikken og sa de etter lignet dem, men de var ikke så like som de trodde.

Kjennetegn

Barokken har flere kjennetegn som preger både skulptur, arkitekt og kunst, spesielt da bruk av dynamiske virkemidler. Dynamisk betyr at det så ut som det var bevegelse i bildene, at det ikke var flat, kjedelig kunst. Kunsten er kjent for å være detaljert, pompøst og dramatisk. maleriene i Renessansen var det vanlig å bruke trekantkomposisjonen, men nå var det mer fokus på diagonalen. Nå blir bildet fult med lys og skygge, det ble lag bevegelse og rom, dette var man ikke vandt med før. Lys og skygge som lagde et slags perspektiv i bildet. I barokken ble det brukt mye diagonalkomposisjonen og landskapskomposisjoner. 

Menneskene ble fremstilt som storslagne og heroiske, de hadde store parykker og lange silke kjoler. I motsetning til Renessansen var det ikke viktig med ro og harmoni, det byttet ut med bevegelse og kraft som gjorde at bildet ga et utrykk. Maleriene gir en imponert følelse, men også at maleriet ikke viste den tradisjonelle respekten og kunne være støtende, avskrekkene og grufull.

De voldsomme og pompøse fremstillingene av overklassens glans og prakt fremstilt med forskjeller og kontraster. Det var ikke bare den store overklassen som ble skildret, men de dro også ned i folkedypet og beskrev gateguttene.

Barokken i Nederland

I Nederland var den borgerlige kunsten viktig, de ville se seg selv og familiemedlemmer, naboer og andre kjente på maleriene. De ville ikke ha falskheter som rikdom og storhet, men sanne bilder som viste sannheten. Landskapsbilder skulle være av deres hjem, by og land, men det var også populært med bilder av fristene mat og drikke. Morsomme malerier var det mest populære, ofte med noe litt drøye vitser. Malerne kunne uttrykke en slags en slags protest i bildene sine. En protest til den vanlige barokken kunsten, men også til hvordan mennesket ble framstilt.